Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Grunnlag

Eiendomsskatten beregnes ut i fra et grunnlag som skal tilsvare ca.antatt markedsverdi ved salg av eiendommen. For å komme fram til grunnlagene som benyttes ved beregning av hvor mye eiendomsskatt den enkelte eindom skal skattelegges med, blir det foretatt en verdifastsettelse av eiendommen/Bygningene.

For boligeiendommer benytter kommunen i hovedsak verdi som skatteetaten fastsetter. For fritidsboliger, boliger på landbrukseiendommer (våningshus) og de boliger som vi ikke har mottatt boligverdi fra Skatteetaten på, blir taksert av kommunen i henhold til gjeldende retningslinjer for taksering. 

Det årlige eiendomsskattebeløpet som skal betales, er grunnlaget multiplisert med den promillesatsen som kommuestyret fastsetter for det enkelte året, i forbindelse med sin budsjettbehandling. Promillesatsen kan ikke overstige 7 promille. Det er bestemt i eiendomsskatteloven. 

For en bolig som har et eiendomsskattegrunnlag (takst/verdi) på 2.500.000,- i et år der kommunestyret har bestemt at promillesatsen skal være 4,5 promille, vil få en eiemdomsskatt på kr 11.250,-. Dette beløpet fordeles over tre terminer, og blir da kr 3.750,- pr.termin. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Boligverdi fra Skatteetaten

Ved beregning av boligverdien, tas det utgangspunktet i en kvadratmeterpris som SSB beregner hvert år. Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en anslått markedsverdi pr m2. Kvadratmeterprisen som beregnes bygger på følgende statistiske opplysninger om boligen:

·         Kommunene er delt inn i soner, storbyene i egne regioner. Kommunene delt inn i tettbebygd strøk eller spredt bebyggelse.

·         Alder på boligen (byggeår)

·         P-ROM. Areal = Primær rom (P-ROM): Oppholdsrom (Stue, kjøkken, soverom, vaskerom, bad, entrè ol). Areal som ikke skal tas med er: garasje, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre oppbevaringsrom.

·         Boligtype: Enebolig, småhus og leiligheter. 

 

Kommunens egen taksering (Landbrukseiendommer, fritidsboliger, boliger uten boligverdi fra Skatteetaten, frittstående garasjer, uthus, anneks og naust)

I de tilfeller hvor Skatteetaten ikke leverer boligverdi på boliger fastsetter kommunen takstgrunnlaget i henhold til kommunens gjeldende takseringsretningslinjer.

Dette gjelder alle bygninger som ikke har boligeiendom fra Skatteetaten. Typiske eiendommer som er taksert ved bruk av kommunens egne takseringsretningslinjer er boliger på landbrukseiendommer, fritidsboliger og frittstående garasjer, naust og uthus.

Ved hjelp av befaring og oppmåling av bygningene vil dette grunnlaget sammen med kommunens takseringsregler, danne grunnlaget for takst forslag fra eiendomsskattekontoret til sakkyndig nemnd for eiendomsskatt.

Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt er kommunens takseringsnemnd som vedtar takstene. Nemnda er valgt av kommunestyret og består av tre medlemmer (leder, nestleder og medlem). Valgperioden følger kommunevalgperioden.

Publisert | Oppdatert 05. juni 2019